Vold i nære relasjoner må sees i et livsløpsperspektiv, og ha tiltak og hjelpetilbud tilpasset alle aldre og livsfaser. Sårbarheten vil være forskjellig i ulike deler av livet. Allikevel kan det være nødvendig at tiltak retter seg mot bestemte målgrupper:

• Aldersrelaterte (barn, unge, voksne og eldre)
• Kjønnsrelaterte
• Urbefolkning
• Voksne personer (>18 år) som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv eller melde fra om vold og overgrep.
• De som utsettes for vold eller blir berørt på annen måte
• De som utøver vold
• De som gir tjenester til utsatte og utøvere

Risikoutsatte grupper

Selv om alle kan utsettes for vold, vet vi samtidig at noen grupper kan være særlig utsatt. Risikoen øker dersom en er avhengige av andre hjelp, som videre kan gjøre en mer sårbar for andres handlinger. Eksempler på dette er personer med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming, rusavhengige, personer med fysiske/psykiske lidelser og eldre.

I tillegg kan andre sosiale omstendigheter bidra til ytterligere sårbarhet. Dette inkluderer blant annet botid i Norge, språkkunnskaper, og kjentskap til velferdstjenester. Personer som lever med negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap kan også være ekstra sårbare dersom deres kontakt med omverdenen er begrenset. LHBTQ+-personer kan også være med utsatt for vold og overgrep.

Les mer om risikoutsatte grupper her.

I voldsarbeidet er det viktig å huske på at en person kan ha flere risikofaktorer som både gjør en mer sårbar for vold og sårbar i møtet med hjelpeapparatet. Kommunen må derfor påse at det lokale hjelpeapparatet har tilrettelagte tjenester (se særskilt tilrettelegging) og nødvendig kompetanse.