En interkommunal plan er når to eller flere kommuner har et plansamarbeid for å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Samarbeid om en interkommunal plan kan styrke kapasiteten og kompetansen i planarbeidet i små kommuner. I større kommuner kan det styrke eksisterende tverrsektoriell samhandling. Plansamarbeid kan gjøre at en drar nytte av hverandres kompetanse.

Noen innspill i prosessen med å bestemme om en skal ha kommunal eller interkommunal plan:

• Har kommunene allerede et interkommunalt samarbeid om tjenester som barnevern eller NAV?
• Det at en kjøper tjenester fra samme krisesenter bør ikke være den eneste begrunnelsen for en interkommunal plan. Kommunene som kjøper tjenester fra samme krisesenter kan være svært ulike både befolkningsmessig, i måten en har organisert seg på og med hensyn til kompetanse. Kommunene kan derfor ha behov for ulike satsningsområder og tiltak i sitt voldsarbeid.  
• Det må dannes en arbeids– og ressursgruppe i hver kommune som sikrer god forankring, prosess og implementering i de samarbeidene kommunene.
• Den som leder planarbeidet i hver kommune bør sitte i arbeidsgruppen for interkommunal plan
• Det kan være hensiktsmessig at en samarbeider om det faglige innholdet i planen, men utarbeider egen tiltaksplan for hver kommune.
• Planen bør være tydelig på at hver av de samarbeidende kommunene har et selvstendig ansvar for at planen vedtas og implementeres i egen kommune, og hvordan dette skal gjøres.
• Planen bør synliggjøre de strategiske satsingsområdene på tvers av kommunegrensene, hvor hver av kommunene operasjonaliserer satsingsområdene utfra lokale behov og ressurser.
• På de områdene man allerede deler tjenester kan tiltakene være de samme i alle kommunene. Tiltakene må imidlertid forankres tydelig i hver av de samarbeidende kommunene.