Barnekonvensjonen
FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen) ble ratifisert av Norge i 1991. Barnekonvensjonen gir alle barn under 18 år rett til en trygg og god oppvekst, uansett hvem de er og hvor de bor.
Barnekonvensjonens artikler 19 og 34 fastslår at alle barn har rett til beskyttelse mot alle former for vold, mishandling og omsorgssvikt, og at staten har en plikt til å forebygge, hjelpe og gi støtte til barn og unge som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. I praksis innebærer dette at kommuner har en plikt til å utvikle tiltak og arbeide for å forebygge vold og overgrep, til å ha rutiner for å følge opp bekymring for et barn, og til å være pådriver for at barn og unge skal få den hjelpen og beskyttelsen de har krav på.
Barnekonvensjonen har fire generelle prinsipper, som er ikke-diskriminering, barnets beste, barnets rett til liv og utvikling, og barnets rett til å bli hørt. Disse innebærer at myndighetenes arbeid med å sikre barns rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep også må tilrettelegge for at barn skal bli hørt og ha innflytelse i egen sak, og at barn skal involveres i utvikling av planer og tiltak.
Se hele konvensjonen på regjeringens nettsider (PDF 132 kB)