Kommunen har plikt til å gi innbyggerne et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for eller trues om vold i nære relasjoner. Kommunen er pålagt å gi et individuelt tilpasset tilbud for hjelp og støtte, og denne generelle plikten gjelder også for utsatte som ikke oppsøker krisesenteret. Krisesentrene har rutiner for individuell oppfølging av sine brukere under oppholdet, og mange utsatte benytter også tjenester fra krisesenteret eller frivillige organisasjoner etter at de har flyttet ut.

Kommunens voldsarbeid må inkludere:

• Retningslinjer for hvordan samarbeide med krisesenteret, andre samarbeidspartnere og frivillige organisasjoner, både generelt i voldsarbeidet som ved tilrettelegging i enkeltsaker.
• Retningslinjer for samarbeid og oppfølging med utsatte og andre involverte. Fasen hvor den utsatte skal reetablere en tilværelse uten vold og trusler, kan for mange være krevende både for dem selv og ev. barn og innvirker både på skolegang og arbeidsliv.

Særskilt tilrettelegging

Noen mennesker er ekstra sårbare for vold og overgrep (se punkt om risikoutsatte grupper). Kommunen må derfor utarbeide retningslinjer for særskilt tilrettelegging av voksne som av ulike grunner i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv eller melde ifra om vold og overgrep, uavhengig om den utsatte bor i eget hjem eller i institusjon.