Det er viktig at alle tiltak som foreslås i handlingsplanen begrunnes i kunnskap om lokale behov. Det må gjøres klart hva man ønsker å oppnå med tiltakene. Tydelige og konkrete mål gjør det lettere å foreslå hensiktsmessige tiltak, samt lettere å evaluere handlingsplanen. Først når det er uttrykt mål på området, er det mulig å konkretisere tiltak og etterprøve om målene nås. For å gjøre målene ytterligere målbare bør dette tidfestes. Handlingsplaner mot vold i nære relasjoner bør fokusere på de to første hovednivåene som mål for tiltaksutvikling:

Brukerorienterte mål

Hva skal bli bedre for brukergruppene? Brukerorienterte mål bør være fundert i at brukergrupper har fått uttale seg eller på annen måte medvirket til definering av målene, for eksempel gjennom representanter for brukere eller interesseorganisasjoner.

Eksempel: «Utsatte som avslutter oppholdet på krisesenteret skal ha en kontaktperson i kommunen som støtte når de skal etablere seg på nytt».

Organisatoriske mål

Organisatoriske mål retter seg mot kommunen som organisasjon eller mot tjenester eller funksjoner som finnes innenfor kommunen. Hva skal bli bedre i tjenesteapparatet?

Eksempel: «Kommunen og NAV skal ha retningslinjer for hvordan de skal samarbeide for å gi tilbud til utsatte som trenger annen bolig».

Samfunnsorienterte mål

Samfunnsorienterte mål er ofte ideelle og ønskelige, men vanskelig å etterprøve. De formuleres gjennom generelle mål for å endre forholdene i samfunnet og ofte på nasjonalt nivå. Samfunnsorienterte mål er lite egnet som mål i en kommunal handlingsplan.

Eksempel: «Barn og unge i kommunen skal ha nødvendig kunnskap om vold i nære relasjoner og vite hvor de kan henvende seg».